Byutvikling i fyrstikkarbeidernes fotspor
24. november 2017Selv om det fortsatt er mange synlige spor her, er det i hverdagen lett å glemme at Bryn-Helsfyr-området er rikt på viktig og spennende Oslo-historie. Her er en beskrivelse av fyrstikkfabrikkene og livet der fra 1800-tallet, utfra informasjon fra en rekke ulike kilder.
Bryn-Helsfyr byr på spennende fortid, nåtid og fremtid.
I alle deler av området som nå utvikles til en enda mer levende del av byen der det er attraktivt både å jobbe, bo, leve og oppleve – skjuler det seg små og store spennende historier. Historier som er med på å gi området en unik sjel og identitet.
To gode eksempler er de to tidligere fyrstikkfabrikkene på Bryn og Helsfyr.
Visste du at veinavnet Fyrstikkbakken på Bryn har sin bakgrunn i Bryn Tændstikfabrik, senere Bryn & Halden Tændstikfabrikk – som drev fyrstikkproduksjon her på 1800-tallet?
Og at navn som Fyrstikktorget, Fyrstikkalleen, Svovelstikka, Fyrstikkalleen skole, Karoline Kristiansens vei og Karoline Pub og Spiseri stammer fra perioden da Nittedals Tendstikkfabrikk produserte fyrstikker ved Grønvold Gård på Helsfyr på omtrent på samme tid?
Flere av fabrikkbygningene, disponentboligene og arbeiderboligene er helt eller delvis bevart, og det finnes et ganske omfattende bilde- og kildemateriale fra denne perioden. Sist men ikke minst er det spennende å registrere at flere av våre leseres forfedre arbeidet ved de aktuelle fyrstikkfabrikkene.
Bryn
Etter at Bryn Tændstikfabrik brant ned i 1872, ble den kjøpt av en fyrstikkfabrikk med virksomhet i Halden og på Enebakk. Enebakk-fabrikken skal ha flyttet til Fyrstikkbakken 7 på Bryn og endret navn til Bryn & Halden Tændstikkfabrikk i 1882. Da fyrstikkfabrikken i Halden brant i 1922, ble all produksjon samlet her.
Helsfyr
Du har kanskje sett bysten av Fritz Heinrich Frølich på Fyrstikktorget? Han var en sentral skikkelse i hovedstadens forretnings- og samfunnsliv på midten av 1800-tallet.
Nittedals Tendstikkfabrikk har røtter tilbake til 1838, og til nettopp F.H. Frølichs fyrstikkproduksjon i Kirkegata 34, Nedre Vollgate 3 og siden Tjuvholmen i Oslo. For etter at sistnevnte lokaler brant ned i 1861, ble maskineriet solgt til forretningsmann og industrileder Johan Lauritz Sundt, som bygde en ny fabrikk i Nittedal.
Nittedals Tendstikkfabrikk flyttet etter hvert til Oslo, og bygde gradvis opp fabrikkanleggene ved Grønvold Gård på Helsfyr fra 1875. Innen 1895 hadde all produksjonen blitt flyttet hit fra fabrikken i Nittedal.
Frølichs barnebarn med samme navn, Fritz Heinrich Frølich (1872–1961), industrimann, og utdannet maskin- og elektroingeniør, var direktør for fyrstikkfabrikken på Bryn fra 1913 – og senere på Helsfyr til 1946. Han gjorde flere betydningsfulle oppfinnelser innen sprengstoff- og fyrstikkindustrien, blant annet konstruerte han selv maskinen som gjorde at fabrikken ble først i Norge med å produsere giftfrie fyrstikker.
Frølich er også kjent for å ha startet “Blinde barns fyrstikker”, fra 1941 kalt Institusjonen Hjelpestikker. Gjennom et pristillegg på en øre per fyrstikkeske ble det satt av penger til institusjonen, som deler ut midler til forskjellige humanitære formål. Frem til slutten av 1990-årene skal institusjonen ha samlet inn over 46 millioner kroner til forskjellige organisasjoner i Norge.
Bryn-Helsfyr-fusjon anno 1927
I 1927 fusjonerte Bryn & Halden Tændstikkfabrikk med Nittedals Tendstikkfabrikk. Samtidig ble den fusjonerte bedriften et datterselskap under Svenska Tändsticks, senere Swedish Match AB.
Fyrstikkfabrikken på Bryn ble lagt ned i 1932, og all produksjon i Oslo samlet ved anlegget på Helsfyr. Fabrikkbygningen på Bryn ble ombygd etter en eksplosjon under den tyske okkupasjonen, og har senere blant annet vært produksjonslokaler og lager for kontormøbelprodusenten SAVO.
Harde arbeidsforhold og «Fyrstikkarbeiderstreiken»
Livet som arbeidere ved fyrstikkfabrikkene beskrives av en rekke kilder som både farlig og svært hardt.
13,5 timers arbeidsdager, lav lønn, helseskadelige arbeidsforhold som for mange førte til fosfornekrose i kjeven, barnearbeid og økonomiske represalier, var bakenforliggende forhold til den kjente Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889. En streik der 372 kvinnelige arbeidere ved de to fyrstikkfabrikkene la ned arbeidet i protest.
Den utløsende årsaken til streiken skal ha vært et kraftig lønnskutt samme måned som streiken brøt ut. De kvinnelige fyrstikkarbeiderne ved disse fabrikkene dannet sin egen fagforening, «De kvindelige Fyrstikarbeideres Forening». En ung kulturmedarbeider i avisen «Social-Demokraten» (nå Dagsavisen) ved navn Fernanda Nissen ble valgt til foreningens første leder.
Fyrstikkarbeiderskene Karoline Kristiansen og Anna Fredriksen
En av fyrstikkarbeiderskene i streiken – og i stiftelsen av den nye foreningen, var Karoline Kristiansen (1871-1972). Hun skal ha arbeidet Ved Nittedals Tendstikkfabrikk i hele 62 år, og har gitt navn til Karoline Kristiansens vei og Karoline Pub og Spiseri.
Følgende er sakset om henne fra Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv (Arbak);
«Som småjente satt hun med moren og søsken ved talglyset eller parafinlampen og limte sammen fyrstikkesker, både tidlig på morgenen og på kveldstid etter skolen. Hun begynte på fabrikken 14 år gammel med arbeidstid fra 6 om morgenen til seks om kvelden. Da hun fikk barn, leverte hun de minste i datidens barnehage, en barnekrybbe, før hun hastet på arbeidet klokka sju. Elleve timer senere hentet hun barna igjen. Fyrstikkfabrikken ble hennes arbeidssted i 62 år. Karoline Kristiansen døde i 1972, 101 år gammel».
Et spennende og lærerikt NRK-innslag fra 1973 orienterer om fyrstikkarbeiderskene ved fabrikkene på Bryn og Grønvold, streiken i 1889 og hva den senere kom til å bety – med intervjuer med Karoline Kristiansen og hennes barnebarn.
Følgende sitatutdrag fra Anna Fredriksen, som hadde arbeid på fabrikken ved Bryn, er hentet fra lokalhistoriewiki.no;
«Vi møtte opp utafor huset te Bjørnson, og der sto’n på verandaen og talte te vårs…Alle samma hadde vi gule muggstørklær på hodet og blåtrøye hadde vi. Og tretøfler ikke å forglemme. Det var drakta vår om hverdagene det, og den skulle vi ha…
– Tretøfler uten hel? – Akkurat ja. Dem var så kjekke så, vi brukte dem om vinter’n i snøen også. – Da måtte en vel gå forsiktig?
– A nei da, en blei så vant med det at det gjorde ikkeno, men det hente jo at en blei sittande fast i snøfanan… Så var’e å hinke tebake etter’n»
Selv om Fyrstikkarbeiderstreiken skal ha gitt beskjedne kortsiktige resultater i form av bedre lønns- og arbeidsvilkår, var den av de første i Norge med faglig organisering og streikeledelse, og ble ifølge LO en viktig skole for den framtidige fagbevegelsen her i landet.
En ny tid
Fyrstikkproduksjonen på Helsfyr ble lagt ned i 1967, da anleggene ble bygget om til kontor- og handelslokaler.
I 2010 ble det nåværende skolekomplekset til F21 – Fyrstikkalleen skole, bygget i deler av de gamle fabrikkbygningene på Helsfyr. Fabrikkanleggene på Grønvold omfattet det som i dag er Fyrtikkalleen 13 og 21. I sistnevnte foregikk bl.a. eskeproduksjon. På 1930-tallet ble det bygd ut fabrikkbygninger mellom de to Nittedals-fabrikkene, i det som skal være nr. 17 og 19 i dag.
Den største delen av bygningsmassene fikk nytt liv fra 1980-tallet under navnet «Fyrstikktorget», som den dag i dag utgjør et slags sentrum og en sosial møteplass i området – med butikker, kafeer og en rekke andre servicetilbud.
Bildene er hentet fra Oslobilder.no og er lisensiert under Creative Commons 3.0 lisenser:
1) Grønvold Fyrstikkfabrikk juni 1958, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, (CC BY-NC-ND 3.0 NO)
2) Nitedals Tændstikfabrik på Helsfyr , Norsk Teknisk Museum, (CC BY-NC-SA 3.0 NO)
3) Fra fyrstikkarbeiderstreiken i oktober1889, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, (CC BY-NC-ND 3.0 NO)
4) Arbeidere ved Bryn Haldens Tændstikfabrikk, Oslo Museum, (CC BY-SA 3.0 NO)
Kilder: Industrimuseum.no, Norsk Biografisk Leksikon, Wikipedia, Arbeiderbladet, Aftenposten, NRK, Malerhaugen vel, Store norske leksikon, Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv, lokalhistoriewiki.no.